Alle som er engasjert i kulturminner - og forøvrig alle som liker litteratur - kan ha glede av å lese Grøftetildragelsesmysteriet.
Kulturminneåret 2009: boktips!
Vi er inne i Kulturminneåret – som ”skal både aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset og synliggjøre at det å jobbe med kulturvern og kulturformidling har en verdi i seg selv”, i følge www.kulturminneaaret2009.no.
I den anledning vil jeg gjerne komme med følgende anbefaling til alle som er involvert i kulturminnearbeid (og forøvrig alle andre litteraturinteresserte): les ”Grøftetildragelsesmysteriet” av Thure Erik Lund!
Dette er en roman fra 1999 som beskriver den vanskelige skjebnen til Åndsmennesket Tomas Olsen Myrbråten. I begynnelsen av boken har han havnet på en slags institusjon og gråter et par timer hver dag over verdens elendighet. Grunnen til at det har gått så dårlig med ham er, blant annet, at han fikk i oppdrag av Det kongelige norske Kulturdepartement å skrive en betenkning om de norske kulturminner.
Han kjører i bil omkring i Norge i fire måneder og besøker kulturminner og snakker med ansvarlige på hvert sted. Hans tanker om hva kulturminner er, hvordan de brukes og hvordan de (og Norge) forandres ved denne bruken er kostelig lesning. Et lite eksempel:
”Ikke bare skulle kulturminnene stå på egne bein, men de skulle også utvikle seg selv, i vidt forskjellige retninger, hvorav noen kulturminner skulle fusjoneres med andre tilbud, slik at det skulle skapes større og brukervennligere kommersielle pakkeløsninger, i såkalte totalopplevelsessentra, som skulle tilby vidt forskjellige adspredelsesgjøremål, slik at Statens Kulturminnedirektorat, som ansvarlig for bevaring av kulturminnene, også skulle kunne styre det mer kommersielle segmentet av kulturminneproblematikken, på en slik måte at man eksempelvis gjennom kopiering av kulturminnet, i selve kulturminnet, skulle skåne kulturminnet for all slags slitasje, både fysisk av turistenes tråkk og berøringer, men også skåne kulturminnene for inflaterende meningserodering og medialt betydningstap. Men samtidig krevde myndighetene også at kulturminnene skulle bære seg rent bedriftsøkonomisk. Denne kommersielle kulturminnekultur fikk merkelappen Kulturindustriens Egne Turisttilbud (KET).” (Grøftetildragelsesmysteriet, s.65-66)
I tillegg finnes IKK (Industriell Kulturminnekunst) og SSF (Samtidskulturens stedsspesifikke Framtid). Etter et besøk på Aukrustsenteret får han en fornemmelse av at han beveger seg ”innover i et syntetisk underholdningsland, med en ny type natur, hvor omgivelser og bygdelag var kulisser og hvor lokalhistoriene var sceneanvisninger til et kollektivt kulturminnedrama.” (s. 77)
Myrbråten skriver sin meget personlige betenkning til departementet, og ved overleveringen insisterer han på selv å lese opp en innledende forklaring for kulturministeren. Dette går helt galt; som følge av en krass replikkveksling etter opplesningen blir han bokstavelig talt kastet ut av det departementale kontor.
Boken er ikke bare morsom, satirisk og underholdende, den er også original, dypt kritisk og aktuell. Og den handler om mye mer enn kulturminneproblematikken og Åndsmeneskelivet. Andre del er en saftig og temmelig grotesk beskrivelse av "livet på landet". I tredje del møter vi hovedpersonen som ”skoggangsmann” – som natur.
Enda en god ting med denne romanen: den er første bind i en serie på fire bøker om Tomas Olsen Myrbråten, til sammen et hovedverk i norsk samtidslitteratur! Finnes samlet i heftet utgave under navnet ”Myrbråtenfortellingene”. God fornøyelse!
Per Formo
Billedkunstner