Arkeologiske forundersøkelser på Eldsfjellet i forkant av etablering av Hitra vindpark i 2004, viste at i dette området hadde steinladerbosetninger ligget som perler på snor. Dette førte til utviklingen av et formidlingsprosjekt kalt ”Eldsfjellgubben” med særlig fokus på kulturminner, miljø og energiutvinning. Nå skal vindparken utvides, og prosjektet har fått ny aktualitet.

I oktober 2004 var Riksantikvaren på befaring i vindparken sammen med representanter fra Hitra kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Etter endt befaring tok de turen innom Kystmuseet i Sør-Trøndelag, nå en del av Museene i Sør-Trøndelag as, og da ble gode ideer og tanker utvekslet. Resultatet ble en søknad til Riksantikvaren om forprosjektmidler i forbindelse med Riksantikvarens pilotprosjekter som hadde som mål å utvikle et godt samarbeid mellom ulike aktører lokalt for å få mer kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer.

I KSTs søknad til Riksantikvaren het det blant annet:
”Kystmuseet i Sør-Trøndelag har et spesielt ansvar for nær historie og samtidsdokumentasjon. Vi kunne derfor tenkt oss å lage et formidlingsprosjekt rundt temaet Hitra vindpark, spesielt beregnet for barn. De sentrale elementene i dette vil være fjellet som har vært her til evig tid, kulturminnene som er de små sporene etter mennesker gjennom 10.000 år og vindmøllene som er det nye dominerende element i landskapet, og som vil bli framtidas kulturminner”

Penger ble bevilget, en prosjektskisse tok form og ”Eldsfjellgubben” så dagens lys. Men ikke lenge. I 2005 var formidlingsmetodene på mange måter mer kostbare enn det de er i dag, blant annet hadde man den gangen sett for seg produksjon av film som ledd i formidlingsopplegget. Gjennomføring av prosjektet manglet således fullfinansiering, og ble liggende på vent. I mellomtiden har den teknologiske og nettbaserte utviklingen og folks bruk av digitale tjenester på mange måter jobbet for oss. Museumsansatte som jobber med formidling i dag bruker helt andre metodiske løsninger enn det de gjorde for bare to til tre år siden. Da Statkraft initierte er samrådsmøte på Hitra 2.desember i år for å presentere utvidelsesplaner for Hitra vindpark, fikk formidlingsprosjektet ”Eldsfjellgubben” på mange måter ny aktualitet.

Formidlingsprosjektets mål er fortsatt å skape en forståelse og respekt for naturen og naturkreftene gjennom en historie hvor fjellet, kulturminnene og vindmøllene personifiseres. Fjellet er den gamle gubben som i lang tid har vært vant til fred og ro, avbrutt med noen korte besøk av mennesker. Kulturminnet, som er boplassene, har vært glemt i mange tusen år og er egentlig litt redd, men også litt glad for å bli oppdaga igjen. Til slutt er det vindmølla; den lange, elegante damen som har kommet helt fra Danmark. Hva synes hun om å bli plassert hos en gammel gubbe på Hitra?

Første del av formidlingsopplegget vil være en nettutstilling, andre del en teaterforestilling, og siste og avsluttende del er produksjon av barnebok. I tillegg ser vi for oss at den øverste og eldste boplassen, som ble registrert under de arkeologiske forundersøkelsene i forbindelse med utbygginga av veien opp til vindparken, kan tilrettelegges i en formidlingssammenheng. Dette er kanskje først og fremst med tanke på at skolene selv kan bruke den i et allerede utviklet prosjekt ved Kystmuseet som vi har kalt Mitt kulturminne, hvor elever ved de ulike skolene får lov til å adoptere forskjellige kulturminner på Hitra. Både Hitra kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønsker å bidra til ei slik tilrettelegging sammen med Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Kystmuseet planlegger nå en realisering og gjennomføring av første del av formidlingsopplegget allerede i 2010.




Lene Serine Strøm er konservator ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag og ny blogger for Kultimathule.