I Dolmsundet på Hitra har det vært menneskelig aktivitet i titusenvis av år. Innenfor et forholdsvis geografisk avgrenset område finnes et stort spenn av ulike typer kulturminner fra eldste del av steinalder og helt opp til vår tid. Lørdag 30.januar kl. 14.00 arrangerer Kystmuseet i Sør-Trøndelag lørdagstreff med foredrag av fylkesarkeolog Kristian Pettersen og undertegnede med fokus på kystbosetning i et langtidsperspektiv.
Dolmsundet er et prioritert museumsfaglig arbeidsområde for både Kystmuseet i Sør-Trøndelag /MiST as og for Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK). I Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag heter det blant annet:
”Kulturminner er spor etter menneskenes bruk av landskapet og utnyttelse av naturen. I Sør-Trøndelag går de første sporene tilbake til tiden da landet begynte å bli isfritt for over 10.000 år siden. Kystlandskapet var det første som ble tatt i besittelse etter istiden. Det er her den tetteste konsentrasjonen av kulturminner finnes. På samme måte som i dag har kysten vært et viktig område for ressursutnyttelse og kommunikasjon”
Et av de prioriterte kulturmiljøene i Handlingsplanen er Dolmsundet på Hitra. Dolmsundet ligger som en øst-vestgående kanal mellom Dolmøya og ”Fast-Hitra”. På begge sider av sundet ligger en lang rekke kulturminner fra forhistorisk tid. En vandring i dette landskapet er et møte med fortiden satt inn i en nåtidig sammenheng.
De eldste sporene etter mennesker her stammer fra Fosnatradisjonen, Norges eldste bosetning. Disse sporene er særlig flintgjenstander som er mellom 10.000 og 11.000 år gamle. Da de eldste boplassene var i bruk, sto havet betydelig høyere enn nå. Dolmøya var mye mindre, og små familieboplasser lå nede ved strandkanten, vendt inn mot sundet. Gjennom hele den lange steinalderen og helt opp mot Kristi fødsel ble det brukt redskaper av bergarter og mineraler. Flint var foretrukket ettersom denne ga skarpe kanter og egger, egnet til skjæring, skraping og stikking. Slike redskaper og avfall av flint fra tillaging av redskapene kan vi finne mange steder under torva langs sundet.
Fra bronsealder og jernalder finnes ulike gravrøyser hvor de fra bronselader gjerne ligger for seg selv, mens de fra jernalder ofte ligger samlet i større gravfelt. Fra middelalderen finnes Dolm kirke, og fra midten av 1600-tallet begynte flere handelssteder å gjøre seg gjeldende i Dolmsundet. Mest kjent er antagelig Hopsjøen hvor familien Parelius residerte i over 150 år.
STFK har foretatt skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner flere steder i Dolmsundet, og arkeologistudenter fra NTNU Vitenskapsmuseet har i løpet av de siste årene avdekket flere kulturminner langs Dolmsundet gjennom sine årlige feltkurs. Det er i tiden fremover planlagt ytterligere tilrettelegging med skilting og informasjon om de mangfoldige kulturminnene som finnes i området. Kystmuseet i Sør-Trøndelag og STFK planlegger i tillegg tilrettelegging av et Dolmsundseminar i løpet av første halvdel av 2010. Seminaret vil ha særlig fokus på de kulturminner som finnes akkurat i dette området, og videre folks tilnærming til slike kulturminner i dag.
For mer informasjon om lørdagstreffet, gå inn på:
www.kystmuseet.no