Kunsthall som eksperiment

 Kunsthallen er resultatet av et kunstnerinitiativ, og det hele ble igangsatt med utstillingen 36 x 27 x 10 i det tidligere Palast der Republik i 2005, der kjente internasjonale kunstnere som Olafur Eliasson og Rirkrit Tiravanija deltok. En aksjonsgruppe nedsatt i etterkant av utstillingen utarbeidet så et forslag om å oppføre en midlertidig kunsthall på Schlossplatz, og i oktober 2007 gikk bystyret inn for forslaget. Byggearbeidene startet i juni 2008 og etter bare fem måneder sto kunsthallen klar til bruk.

Som navnet tilsier er kunsthallen temporær, og vil i to år vise samtidskunst på Schlossplatz. Målet er å vise fram det kunstneriske mangfoldet som gjør Berlin til en av verdens mest attraktive byer for kunstnere og kunstinteresserte. I tillegg har kunsthallen et bredt program med arrangementer ved siden av utstillingene, blant annet serien Best Practice, Berlin som inviterer politikere, byråkrater, fagfolk og kunstnere til å diskutere forholdene og forutsetningene for samtidskunst i byen.

Kunsthallens rene og funksjonelle arkitektur, tegnet av Adolf Krischanitz, skal gjenspeile dynamikken og den positive energien som ligger i kunsthallens temporære avgrensning. Kunsthallens fasade vil dekoreres av forskjellige kunstnere gjennom den toårige perioden, og slik gjenspeiler også den kunsthallens flyktige natur. For tiden er det kunstneren Gerwald Rockenschaub som har sitt verk på utsiden av bygningen.

Gjennom kunsthallens iøyenfallende fremtoning markeres et kunstnerinitiert ønske om et nytt visningssted for samtidskunst. Bygningen er et konkret svar på et behov, samtidig som den er et visuelt landemerke og et møtested for den levende og fremtidsrettede samtidskunstscenen som Berlin har blitt kjent for. Tankegangen bak Berlins temporære kunsthall kan sees på som et interessant innspill i forhold til diskusjonen om etablering av en kunsthall i Trondheim.